På Strikketur

I oktober var jeg på strikkecruice på hurtigruten i regi av Reisecompaniet

Programmet inneholdt tur til Rauma ullvarefabrikk i Åndalsnes, koftemonteringskurs med Vanja Blix Langsrud, foredrag med Nina Granlund Sæther og  ellers andre eksursjoner i regi av Hurtigruten.

Det var en helt fantastisk tur, og det beste var det fine været vi hadde. Takket være høytrykk over landet hadde vi solskinn og stille sjø hele veien fra Bergen til Kirkenes, og for min, og en to tre damer til, på hjemturen også. 

Siden dette var en strikketur, skulle man ha med strikketøy. Jeg valgte ut et par prosjekter som jeg tok med meg i kofferten. Giraffvottene av Jorid Linvik og en garnpakke jeg har fått i hemmelig venn gave for lenge siden. Pakken inneholdt mønster og garn til et par fine pulsvanter. 

Jeg tok noen få bilder, ikke så mange men jeg viser frem noen få utvalgte. 

Vi gikk ombord i hurtigruten MS Finnmarken i Bergen, Første stopp for utflukt for strikkedamene var Ålesund. Her skulle innom Rauma Ullvarefabrikk.

Morgenstund i Ålesund, mens vi venter på bussen til Åndalsnes og Rauma ullvarefabrikk

 

Fra Råvare til ferdig produkt, karding, vasking, karding, spinning, farging, vasking, nøsting 

Vi hadde en flott vandring gjennom fabrikken og fikk innføring i prosessene fra ulla kommer inn i fabrikken til ferdig produkt

 
 

Da vi var vel gjennom fabrikken, fått handlet garn fra garnbutikken og fått i oss litt lønsj, hadde vi ganske mye tid til overs før vi kunne dra tilbake og mønstre på hurtigruta igjen.( MS Finnmarken var på tur til Hjørundfjorden mens vi var iland). Så da måtte vår eminente turleder finne på noe lurt. Noen kjappe telefoner senere ble vi beordret ombord i bussen igjen, og da ble det jammen bonustur opp Trollstigen. For en fantastisk tur!!

Det var litt vind og surt på toppen, så jeg var veldig glad luen ble med på turen

 

Hele gjengen samlet til fotoseanse sånn passe midtveis opp 

Neste stopp på turen tilbake til Ålesund var Gudbrandsjuvet. Det var nesten som om jeg ble dratt ned i juvet ved å stå og se ned

Mer informasjon og historien bak navnet finner du her

Ferden gikk videre nordover med strikkekos, god mat og foredrag. Man måtte jo også benytte seg av flere av tilbudene ombord,  så i Trondhjem ble det tid til å nyte finværet utendørs. Det boblebadet var deilig ( og ja, jeg hadde badedrakt på meg... som jeg fikk låne av en veldig hyggelig dame jeg møtte ombord)

Som nevnt, så var det koftemonteringskurs med Vanja, foredrag om norske strikketradisjoner med Nina og vrangbordstrikk, også med Nina. Veldig interessant og nyttig. Jeg har ikke bilder fra kursene, som den oppmerksomme kursdeltaker jeg er hadde jeg visst ikke fremme kameraet... men litt strikking ble det innimellom.

Når vi nå seilte langs Norskekysten på vei fra Bergen til Kirkenes, måtte vi nødvendigvis passere kjente og kjære trakter. Oppvokst i Rødøy kommune som jeg er, og bosatt på Ørnes i Meløy, måtte jeg jo opp i Panoramabaren etter frokost for å få med meg deilighetene. Etterhvert som vi passerte kjente landemerker langs leia, kjente jeg på stoltheten over den flotte naturen vi har her nord, og en akutt hjemlengsel. Det er så vakker og storslått natur langs hele turen, men Helgelandskysten er helt spesiell. Fikk ikke tatt noen bilder før vi nærmet oss innseilingen til Ørnes. Jeg hadde det jo altfor travelt med å nyte utsikten.
Da vi lå til kai i Ørnes, ble det tid til en svipptur på land og hilse på gubben <3

Innseilingen inn mot Ørnes. Vakkert

Som seg hør og bør, kom Kong Neptun på besøk i anledningen kryssingen av Polarsirkelen. Han hadde med seg isvann og likør til dem som ville la seg døpe. Det var visst litt kalt ja, jeg holdt meg på behørig avstand fra isbøtta og slapp dermed med skrekken. 

I Bodø ble det til til utflukt. Jeg bor jo på Ørnes, og Bodø er jo nærmeste by. På tur til byen kjører vi jo forbi/over Saltstraumen. Men, man tar seg jo aldri tid til å stoppe for å få med seg det spektakulære synet av vannmassene som strømmer gjennom sundet. Denne gangen bestemte jeg meg for å være turist i egen bakgård, og det angrer jeg ikke på. Det var en fantastisk tur med Ribb og fikk kjenne på vannets krefter mot båten, og oppleve kjelene på nært hold. En mektig opplevelse. Det ble også en svingom rund Straumøya for å oppleve de fantastiske og spesielle fjellformasjonene som finnes der. Fantastisk tur. Anbefales!

Resten av dagen ble brukt til mer strikkekos i Panoramabaren på øverste dekk. Rolig seiling over Vestfjorden med flott solnedgang og månelys.

Da vi kom til Tromsø ble det tid til en tur på land. Man må jo sjekke ut de lokale forholdene for garnbutikker. Og jammen ble det ikke med garn og strikkebok til et prosjekt her også. Huff og sukk, når skal jeg få tid til å strikke alt sammen?

Ombord i MS Finnmarken igjen, var det denne kvelden bestilt bord i skipets avlukkede À la Carte restaurant, Babettes. Vi ble servert nydelig fireretters middag. Vinpakke kunne kjøpes separat. 

Forretten var kamskjell med tilbehør, Så fikk vi den nydeligste reinsdyrfileten jeg noen gang har smakt,ostebrett med norske oster i alle slags smaks- og fargevarianter, og tilslutt dessert med multer. Og selvfølgelig en kopp kaffe.

Fantastisk godt alt sammen.

Vi ankom Honningsvåg på formiddagen dagen etter, og her ble vi liggende til litt ut på ettermiddagen. Nok tid til en utflukt til Nordkapp. Flere av reisefølget tok turen til Nordkapplatået. Ikke jeg, jeg ble igjen om bord. Det angrer jeg litt på nå. (hadde ikke med passende varmt fottøy og yttertøy. Det hadde vært fantastisk å være med. Vel, det får bli neste gang.

Her er på tur ut fra Honningsvåg

På turen nordover,østover og litt sørover igjen, ble jeg så fascinert over hvordan naturen forandrer seg, fra høye, bratte, forrevne fjelltopper, og smale fjorder i Lofoten og Vesterålen, til flate, golde vidder som stuper bratt/loddrett ned i sjøen langs Finnmarkskysten. Godt og øde, nord for tregrensa, der kun gress og lyng vokser. Når vi nærmer oss Kirkenes, merker vi at vi er kommet lengre sør igjen, på høyde med Tromsø, sånn sirka, og her vokser det trær igjen.

Har du ikke tatt turen ennå, anbefales den på det aller varmeste.

I Kirkenes var det tid for avskjed, her endte turen for de aller fleste av oss. Fly videre hjem til sitt eget og hverdagen. Litt vemodig å si farvel til nye bekjente.

Måtte jo en tur på land og strekke litt på bena, og det var igrunnen veldig godt. Det ble tid til en vandring inn til byen for en liten kopp kaffe. 

Det var ikke så vanskelig å finne veien, den var merket opp med fine blomsterpotter hele veien. Nå så sent på høsten var blomstene litt puslete.

Så var det bare å gjøre seg klar til retur. Vi var fem damer som skulle være med sørover igjen, jeg skulle hjem til Ørnes, de andre skulle av i Tromsø.

På turen sørover igjen, fikk vi med oss de stedene vi sov oss forbi på turen nordover. 

Det eneste "ruskesværet" med litt regn var da vi seilte mot Hammerfest. Her ser vi Dramatisk lys gjennom skydekket over Melkøya hvor det er bygget et anlegg for mottak og prosessering av naturgass.

På turen videre sørover var vi selvfølgelig innom Tromsø igjen, denne gangen på kvelden. Her måtte jeg ta avskjed med siste del av reisefølget. Veldig trivelige og livlige damer som jeg gikk veldig godt sammen med. Vemodig og trist å si farvel, får prøve å holde kontakten med dem.

Jeg gikk til sengs om kvelden og våknet neste morgen med forventninger om å være i Harstad... Kikket ut av vinduet og ser dette...

Ishavskatedralen på andre siden av sundet.... Hva nå da?!!! 

Joda, det hadde seg slik at dagen før begynte skuta å få tekniske problemer nede i maskinrommet, noe med strøm og elektronikk å gjøre. Det ble landligge i Tromsø mens teknikere og mekanikere jobbet med saken. Imens ble det tid til utflukt. Jeg benyttet meg av muligheten til å dra en tur opp taubanen. Det var en flott tur, klarvær over hele fjøla, og en utrolig flott utsikt over byen, og en betuttet MS Finnmarken ved kai.

Vel tilbake ombord igjen fikk vi bekreftet at MS Finnmarken ikke kunne fortsette turen med passasjerer så vi kunne enten  avbryte turen og ta fly eller annet transportmiddel hjem, eller bookes om til neste sørgående hurtigrute. Jeg ville jo gjerne ha med meg hele turen ombord, seg fikk booket om.

Da neste sørgående fartøy ankom, ble alle som skulle videre flyttet over. Fra den ene til den andre, Farvel til MS Finnmarken, hei hei til MS Polarlys.

Raftsundet og en tur innom Trollfjorden. Mektig og flott natur.

Det nye interiøret i baren på MS Polarlys. Jeg syntes det ble fint og hjemmekoselig. Skjønner jo at de som blir sittende litt for lenge med pilsen eller vinglasset kan få litt tresmak i baken... :)

Siste stopp i våken tilstand før ankomst Ørnes, Svolvær by night.

Siden jeg er av den typen som blir reisesyk, og fordi jeg "snart" skulle på land tidlig om morgenen. sov jeg dårlig siste natt ombord. Satte meg i panoramasalongen litt ut på morgenkvisten og nøt, vel mørket og stillheten. 

Ankomst Ørnes klokket 0720, og tilbake til hverdagen for meg også.

Tusen takk for turen

PS: Orker ikke snakke så mye om de derre Hurtigrutens venner. De kom ombord i Tromsø og skulle ha årsmøte på tur sørover, med Finnmarken. Vel, siden Finnmarken ikke kunne fortsette med passasjerer og vi ble flyttet over til MS Polarlys (som er en av de båtene som har blitt modernisert og fjonget på) ble jo disse passasjerene også flyttet over. Med tanke på bråket denne foreningen skapte i media på grunn av oppussingen av båtene, kan man tenke seg til hva som så skjer. Setter meg stille og rolig ned og skal titte litt på TV. Så begynner det. Skulle nesten ikke tro at voksne folk kan oppføre seg som bortskjemte unger.... Men det gjorde de altså, spesielt en av dem som åpenbart ikke kan komme forbi endringene som har blitt gjort. Slik oppførsel sømmer seg ikke for voksne folk! 

Eneste skjæret i sjøen på min tur altså.

Strikketreff på Støtt 29. - 30. mai

I slutten av mai var det strikketreff på Støtt Brygge. Det var Støtt Brygge ved Eva Andersen som hadde arrangert strikketreffet. Gamle Støtt Brygge skapte en flott ramme rundt arrangementet og kan absolutt anbefales. Det er trivelige lokaler med smak av fordums tider. Da vi var der holdt de på med å utvikle et fiskerihistorisk museum i andreetasjen over gammelbutikken. Strikketreffet hadde vi i konferansebiten av lokalet.

Noen bilder kommer her: 

 På strikketreffet skulle det være boklansering med Bitta Mikkelborg fra Sarpsborg og Lill Cathrin Eide Schei fra Sandnessjøen. Bitta hadde med seg informasjon og smakebiter fra hennes kommende bøker, (som nå er kommet ut og kan fås kjøpt blant annet her), Strømper, strikking hele året, og strikkekalender for 2016. Begge bøkene ser veldig fine og interessante ut.

I tillegg hadde de to damene slått hodene sammen og laget en E-bok som heter Sokker i Blåtimen, som vi fikk se noen smakebiter fra.

 Det kom mange fremmøtte og vi strikket og koste oss masse. Vi fikk servert kaffe og gode kaker, samt lunsj og middag.

Jeg hadde med meg butikken min med strikkepinner og annet flott strikketilbehør, og Lill Cathrin hadde med seg noen ferdigstrikkede ting man kunne se på og mønster og litt garn man kunne kjenne på. Veldig mykt og godt.




Det var nydelig vær nesten hele tiden, og da det kom med regn, var vi inne og koste oss med strikking og god mat likevel, så det gjorde absolutt ingen ting. Neste gang det blir strikketreff på Støtt, melder jeg meg på, det er helt sikkert.



Saab og Marsvin...En strikkehistorie

I den tiden jeg bodde og arbeidet i England, ble jeg kjent med en alle tiders familie. En familie som jeg etterhvert ble veldig glad i og som jeg siden har kalt min surrogat-familie. Hele familien har slik hjertevarme og og omsorg for andre. Denne omsorgen og omtenksomheten fikk også jeg kjenne på den tiden jeg bodde der. De var en uvurderlig støtte i vanskelige stunder, alltid støttet og hjalp meg når jeg trengte det. Jeg følte meg som en del av familien. Vi har fremdeles kontakt, om enn noe sporadisk. Men når vi snakkes, er det som om vi gjorde det allerede i går.

Jeg har aldri vært flink med å huske bursdager, eller sende julegaver til dem gjennom årenes løp. Noe jeg har hatt litt dårlig samvittighet for. Derfor bestemte jeg meg for å lage noe til dem. Jeg gikk lenge å funderte på hva det skulle være. Jeg visste at det skulle være noe spesielt og personlig. Derfor måtte jeg gå dem litt nærmere etter i sømmene, og tenke litt på deres interesser og hobbyer.

Trudi elsker marsvin, har skuret fullt og jobber som frivillig hos en organisasjon som redder marsvin fra vanskjøtsel. Klassisk Saab entusiast og arbeider som apotektekniker.

Mark er utdannet kokk og jobber som det. Han er Klassisk Saab entusiast og har flere biler stående i hagen. Dessuten kjøper og selger han ting og tank på Ebay og tjener noen ekstra pund på det.

Som medlem i både Strikkesida og Koftegruppa på facebook, manglet det ikke på inspirasjon. Mange flotte strikkeplagg i alle slags farger og fasonger. Til slutt fant jeg ut hva jeg ville gjøre.

Med utgangspunkt i Sinnasaujakka (mønster finner du her)  begynte jeg å planlegge den jeg skulle strikke til Trudi. Sinna sauer skulle bli noe helt annet, ellers fulgte jeg mønsteret slik det var. Frem med tegneblokk, blyant og viskelær.

Til Trudi ble det jakke

Fra Sinnasau til Mysiga Marsvin.... sånn omentrent

Inspirasjon fra et brodert bilde for å få riktig fasong og farger, jeg oppdaget jo også at marsvin kommer i mange variasjoner ......, 

Jakka strikkes fra halsen og ned

Nesten ferdig med bolen, og prøving må til for å se om den blir passe.

Endelig ferdig.

Litt romslig til meg, men passet mottaker helt perfekt.

Mysiga Marsvin er strikket i Kauni EN og NN3, pluss litt AA og EP. De søte treknappene kjøpte jeg hos den lokale garnforretningen.

*****

Til Mark ble det genser

Til Mr Saab..

Siden Mark og Trudi kun bryr seg om de klassiske bilene når det gjelder bilmerket Saab, måtte jeg gå tilbake til begynnelsen når det gjelder design av motiv. Det måtte jo bli logoen til Saab, den de brukte på 50 og 60-tallet. For at motivet ikke skulle bli så stort, kom jeg fram til at det var nok å bruke vingene. Konfererte litt med Trudi, og hun var enig. 

Fra logo til ferdig design.

 Mønsteret er en "vanlig" Mariusgenser som jeg har byttet ut kryssene med vingen. Det funket veldig bra syns jeg. Mamma, som fikk oppdraget med å strikke genseren for meg, og som sa ja til å gjøre det, syntes ikke mønsteret var fint i det heletatt. Men, når genseren ble ferdig montert fikk pipa en annen låt, og hun syntes den ble riktig bra til slutt. Heldigvis...

Ferdig resultat måtte prøves og fotograferes, alt for stor til meg, men akkurat passe til mottaker. Beklager at bildet er litt uklart, men det var ikke så lett å fotografere seg selv på en fornuftig måte.

Saabentusiasten er strikket i Sandnes Mini Alpakka koksgrå, hvit og burgunderrød. Grunnmønsteret er også fra Sandnesgarn.

Gavene ble overrakt Trudi da vi møttes på strikketuren til Tyskland i augut. Hun ble overveldet og kjempeglad. Mamma og jeg ble superfornøyd med at den ble så godt mottatt og jeg ble skikkelig rørt over responsen. Tårer i øynene og allting. Jeg ble så glad for at begge to ble superfornøyd med gaven jeg hadde laget til dem. 

En gave fra hjertet til to uvurderlige venner, rett og slett.

Ååååå, for en herlig dag...

Og dagen kom med ...

...sol fra skyfri himmel og passe varmt turvær. Jeg satt og koste meg med en kopp kaffe og tenkte at det er nå for galt å sitte inne i dette fine været. Jeg burde jo strengt tatt tatt meg en tur ut. Så hadde jeg noe jobb jeg skulle ha gjort, og tenkte litt mer på det. Men, jeg må innrømme at turskoene vant denne gangen. Og bra var det, for det ble en kjempefin og koselig tur.

Jeg kledde på meg turklær og satte kursen mot Honneset. Et kjempepopulært turmål, og det er en lett tur som passer for alle.

 Da jeg kom utover dit, var det allerede masse mennesker ute på tur. Både store og små, tobente og firbente. Noen hadde tent bål og grillet medbrakt mat. Luktet godt gjorde det. Angret litt på at ikke jeg hadde med meg utstyr til å lage bål. Det får bli neste gang. Jeg hadde med meg en flaske kalt vann, og det var nå godt det også.

Tur-selfie er jo obligatorisk å ta. Må ha bevis, må vite. Jeg er ikke så glad i å ta bilder av meg selv, eller å bli tatt bilder av. Men noen ganger må man jo.. hehehe

Jeg traff denne nydelige lille jenta da jeg kom frem til postkassen og rasteplass. Hun kom og hilste på meg og ga meg et skikkelig hundekyss midt på nesa. Veldig koselig. Mamma'n hennes tok dette bildet av oss. Hun er en King Charles spaniel. Nyydelige hunder, og jeg kunne godt tenkt meg til å ha en slik selv.

Like ved rasteplassen står det en gammel stubbe. Den er værbitt og polert av regn og vind. Virkelig spennende å studere den fra alle kanter og oppdage tekstur og mønster i treverket. Midt i stubben lå der en stein. Den har nok ligget der lenge for treet var blitt formet etter fasongen på steinen.

Detalj fra stubben. Det ser nesten ut som fjellandskap. både mønster og farger. Helt glattpolert.

I fjæra kan man også finne masse rart og spennende. Spesielt etter at det har vært mye vind, da reker det mye rart i land. Jeg syntes lyset i tangen på dette bildet var verdt å forevige. Vakre farger i en blek tidlig vårdag.

Måtte jo ha med sola også da. 

Vakkert

Det som er så kjekt når man tar seg en tur som denne er at man kan treffe så mange hyggelige mennesker. Både gamle kjente og nye bekjentskaper. Det gjorde jeg på denne turen, og det var kjempekoselig. Tiden gikk veldig fort. 

Og det gikk jo som det måtte gå, jeg måtte jo gå hjem igjen.