Viser innlegg med etiketten venner. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten venner. Vis alle innlegg

21. september 2020

Jeg lager meg en god dag

 Jeg hørte på nitimen på radioen i dag. Intervju med folk på gata. Der var det en dame som snakket om sitt liv og kampen mot alkoholisme og hennes teknikker for å ha det bra.

En av tingene hun sa var at man må lage seg en god dag. Det syntes jeg var så fint, og det fikk meg til å sitte å smile, og tenke på det.

Lage seg en god dag

Hva gjør dagen din god? Hva gjør du for å få en god dag?

Stort spørsmål og det finnes like mange svar om ikke flere enn det er folk på jorda. og tenk så fine dager vi kan lage oss!


I dag raser høststormene, på rekke og rad kommer de sigende inn fra sør-vest og vest, og jeg vet ikke hva. Rikelig med regn har de med seg også. Massevis av vann, over alt. Vinden river og sliter i busker og trær, løvet får virkelig kjørt seg i disse dager. Rognebærene klamrer seg fast til grenene sine, kanskje rekker de å bli modne før stormet tar dem.

Det er vel kanskje ikke så lett å lage seg en god dag når det er slik?

Jo, men bare tenk etter. Det finnes alltid noe positivt å fokusere på. Selv midt i den verste høststormen kan man finne gløtt av noe fint.

Fine høstfarger, for eksempel, selv om vinden gjør sitt beste for å kvitte seg med dem.

Vi kan lage oss en god dag når vi ikke trenger gå ut hvis vi ikke må, men gjør man det får man massevis av frisk luft. Så får man heller kle seg slik at man ikke blir helt søkkvåt. Vind i håret hvis det skulle komme et gløtt av oppholdsvær. Friskt og godt!

Så er det så mye man kan finne og glede seg over.

Jeg har laget meg en god dag i dag, jeg har bakt brød. Ikke favoritten, men det gir meg glede fordi vi får ferske hjemmebakte brød til kvelds. Og det er jo kjempegodt!

Jeg har laget meg en god dag fordi jeg gleder meg med å utvikle og strikke på nye design. Det er både morsomt og spennende. Og hvis man må rekke opp, ja så gjør man det da, for det hører med.

Jeg kan lage meg en god dag ved å tenke gode tanker. Dele gode minner med noen. Sende en hyggelig melding til en venn eller bekjent, bare fordi.

Jeg kan lage meg en god dag ved å bry meg om andre, spørre hvordan deres dag er. Lytte til fortellingen deres, og være der hvis de skulle trenge det.

Jeg kan lage meg en god dag, ved å gjøre noen andres dag god.

Det skal egentlig ikke så mye til for å lage seg en god dag. Men jeg tror det handler mest om å være tilstede i øyeblikket. I akkurat det øyeblikket du befinner deg i akkurat da. Å fokusere på de fine gode tingene. De trenger ikke være store og fancy. Kanskje kun et lite øyeblikk, et smil fra en du møter, en god bok, strikketøyet eller noe annet du liker å holde på med. Noe du hører på radioen som du syes er fint.

I dag har mange andre, kjente og ukjente, venner og kjære laget en god dag til meg. De har skrevet til meg og gratulert meg med dagen. Det er så hyggelig, og så fint å tenke på at de har tenkt på meg i dag.

Jeg laget meg en god dag ved å dele mine tanker, om å lage seg en god dag. 

Jeg håper du fikk et fint øyeblikk å bygge din gode dag med når du leste dette.


Ha en fortreffelig god dag, og kos deg med det du måtte holde på med


15. august 2017

Ser du meg?


Hvis jeg spurte deg for 5 år siden
Når du ser på meg, hva ser du?

Hvis jeg spurte deg for 5 år siden
Hva tenker du når du ser meg?

Hvis jeg spurte deg for 5 år siden
Hvem ser du?


Hvis jeg spurte deg i dag
Når du ser på meg, hva ser du?

Hvis jeg spurte deg i dag
Hva tenker du når du ser meg?

Hvis jeg spurte deg i dag
Hvem ser du?


Hvis jeg spør deg i morgen
Ser du det samme nå som du gjorde den gangen?

Hvis jeg spør deg i morgen,
Tenker du det samme nå som den gangen?

Hvis jeg spør deg i morgen
Ser du den samme nå som den gangen?


Tiden går, men det er nå rart med det; 

Først når man reiser bort finner en mennesker som ikke holder fortiden din mot deg...

(C) Anne Oline Eliassen

23. november 2016

På Strikketur

I oktober var jeg på strikkecruice på hurtigruten i regi av Reisecompaniet

Programmet inneholdt tur til Rauma ullvarefabrikk i Åndalsnes, koftemonteringskurs med Vanja Blix Langsrud, foredrag med Nina Granlund Sæther og  ellers andre eksursjoner i regi av Hurtigruten.

Det var en helt fantastisk tur, og det beste var det fine været vi hadde. Takket være høytrykk over landet hadde vi solskinn og stille sjø hele veien fra Bergen til Kirkenes, og for min, og en to tre damer til, på hjemturen også. 

Siden dette var en strikketur, skulle man ha med strikketøy. Jeg valgte ut et par prosjekter som jeg tok med meg i kofferten. Giraffvottene av Jorid Linvik og en garnpakke jeg har fått i hemmelig venn gave for lenge siden. Pakken inneholdt mønster og garn til et par fine pulsvanter. 

Jeg tok noen få bilder, ikke så mange men jeg viser frem noen få utvalgte. 

Vi gikk ombord i hurtigruten MS Finnmarken i Bergen, Første stopp for utflukt for strikkedamene var Ålesund. Her skulle innom Rauma Ullvarefabrikk.

Morgenstund i Ålesund, mens vi venter på bussen til Åndalsnes og Rauma ullvarefabrikk
 

Fra Råvare til ferdig produkt, karding, vasking, karding, spinning, farging, vasking, nøsting 

Vi hadde en flott vandring gjennom fabrikken og fikk innføring i prosessene fra ulla kommer inn i fabrikken til ferdig produkt
 
 

Da vi var vel gjennom fabrikken, fått handlet garn fra garnbutikken og fått i oss litt lønsj, hadde vi ganske mye tid til overs før vi kunne dra tilbake og mønstre på hurtigruta igjen.( MS Finnmarken var på tur til Hjørundfjorden mens vi var iland). Så da måtte vår eminente turleder finne på noe lurt. Noen kjappe telefoner senere ble vi beordret ombord i bussen igjen, og da ble det jammen bonustur opp Trollstigen. For en fantastisk tur!!

Det var litt vind og surt på toppen, så jeg var veldig glad luen ble med på turen

 

Hele gjengen samlet til fotoseanse sånn passe midtveis opp 

Neste stopp på turen tilbake til Ålesund var Gudbrandsjuvet. Det var nesten som om jeg ble dratt ned i juvet ved å stå og se ned
Mer informasjon og historien bak navnet finner du her

Ferden gikk videre nordover med strikkekos, god mat og foredrag. Man måtte jo også benytte seg av flere av tilbudene ombord,  så i Trondhjem ble det tid til å nyte finværet utendørs. Det boblebadet var deilig ( og ja, jeg hadde badedrakt på meg... som jeg fikk låne av en veldig hyggelig dame jeg møtte ombord)


Som nevnt, så var det koftemonteringskurs med Vanja, foredrag om norske strikketradisjoner med Nina og vrangbordstrikk, også med Nina. Veldig interessant og nyttig. Jeg har ikke bilder fra kursene, som den oppmerksomme kursdeltaker jeg er hadde jeg visst ikke fremme kameraet... men litt strikking ble det innimellom.

Når vi nå seilte langs Norskekysten på vei fra Bergen til Kirkenes, måtte vi nødvendigvis passere kjente og kjære trakter. Oppvokst i Rødøy kommune som jeg er, og bosatt på Ørnes i Meløy, måtte jeg jo opp i Panoramabaren etter frokost for å få med meg deilighetene. Etterhvert som vi passerte kjente landemerker langs leia, kjente jeg på stoltheten over den flotte naturen vi har her nord, og en akutt hjemlengsel. Det er så vakker og storslått natur langs hele turen, men Helgelandskysten er helt spesiell. Fikk ikke tatt noen bilder før vi nærmet oss innseilingen til Ørnes. Jeg hadde det jo altfor travelt med å nyte utsikten.
Da vi lå til kai i Ørnes, ble det tid til en svipptur på land og hilse på gubben <3


Innseilingen inn mot Ørnes. Vakkert

Som seg hør og bør, kom Kong Neptun på besøk i anledningen kryssingen av Polarsirkelen. Han hadde med seg isvann og likør til dem som ville la seg døpe. Det var visst litt kalt ja, jeg holdt meg på behørig avstand fra isbøtta og slapp dermed med skrekken. 

I Bodø ble det til til utflukt. Jeg bor jo på Ørnes, og Bodø er jo nærmeste by. På tur til byen kjører vi jo forbi/over Saltstraumen. Men, man tar seg jo aldri tid til å stoppe for å få med seg det spektakulære synet av vannmassene som strømmer gjennom sundet. Denne gangen bestemte jeg meg for å være turist i egen bakgård, og det angrer jeg ikke på. Det var en fantastisk tur med Ribb og fikk kjenne på vannets krefter mot båten, og oppleve kjelene på nært hold. En mektig opplevelse. Det ble også en svingom rund Straumøya for å oppleve de fantastiske og spesielle fjellformasjonene som finnes der. Fantastisk tur. Anbefales!


Resten av dagen ble brukt til mer strikkekos i Panoramabaren på øverste dekk. Rolig seiling over Vestfjorden med flott solnedgang og månelys.



Da vi kom til Tromsø ble det tid til en tur på land. Man må jo sjekke ut de lokale forholdene for garnbutikker. Og jammen ble det ikke med garn og strikkebok til et prosjekt her også. Huff og sukk, når skal jeg få tid til å strikke alt sammen?

Ombord i MS Finnmarken igjen, var det denne kvelden bestilt bord i skipets avlukkede À la Carte restaurant, Babettes. Vi ble servert nydelig fireretters middag. Vinpakke kunne kjøpes separat. 

Forretten var kamskjell med tilbehør, Så fikk vi den nydeligste reinsdyrfileten jeg noen gang har smakt,ostebrett med norske oster i alle slags smaks- og fargevarianter, og tilslutt dessert med multer. Og selvfølgelig en kopp kaffe.
Fantastisk godt alt sammen.


Vi ankom Honningsvåg på formiddagen dagen etter, og her ble vi liggende til litt ut på ettermiddagen. Nok tid til en utflukt til Nordkapp. Flere av reisefølget tok turen til Nordkapplatået. Ikke jeg, jeg ble igjen om bord. Det angrer jeg litt på nå. (hadde ikke med passende varmt fottøy og yttertøy. Det hadde vært fantastisk å være med. Vel, det får bli neste gang.

Her er på tur ut fra Honningsvåg

På turen nordover,østover og litt sørover igjen, ble jeg så fascinert over hvordan naturen forandrer seg, fra høye, bratte, forrevne fjelltopper, og smale fjorder i Lofoten og Vesterålen, til flate, golde vidder som stuper bratt/loddrett ned i sjøen langs Finnmarkskysten. Godt og øde, nord for tregrensa, der kun gress og lyng vokser. Når vi nærmer oss Kirkenes, merker vi at vi er kommet lengre sør igjen, på høyde med Tromsø, sånn sirka, og her vokser det trær igjen.

Har du ikke tatt turen ennå, anbefales den på det aller varmeste.

I Kirkenes var det tid for avskjed, her endte turen for de aller fleste av oss. Fly videre hjem til sitt eget og hverdagen. Litt vemodig å si farvel til nye bekjente.

Måtte jo en tur på land og strekke litt på bena, og det var igrunnen veldig godt. Det ble tid til en vandring inn til byen for en liten kopp kaffe. 

Det var ikke så vanskelig å finne veien, den var merket opp med fine blomsterpotter hele veien. Nå så sent på høsten var blomstene litt puslete.

Så var det bare å gjøre seg klar til retur. Vi var fem damer som skulle være med sørover igjen, jeg skulle hjem til Ørnes, de andre skulle av i Tromsø.

På turen sørover igjen, fikk vi med oss de stedene vi sov oss forbi på turen nordover. 

Det eneste "ruskesværet" med litt regn var da vi seilte mot Hammerfest. Her ser vi Dramatisk lys gjennom skydekket over Melkøya hvor det er bygget et anlegg for mottak og prosessering av naturgass.


På turen videre sørover var vi selvfølgelig innom Tromsø igjen, denne gangen på kvelden. Her måtte jeg ta avskjed med siste del av reisefølget. Veldig trivelige og livlige damer som jeg gikk veldig godt sammen med. Vemodig og trist å si farvel, får prøve å holde kontakten med dem.

Jeg gikk til sengs om kvelden og våknet neste morgen med forventninger om å være i Harstad... Kikket ut av vinduet og ser dette...
Ishavskatedralen på andre siden av sundet.... Hva nå da?!!! 

Joda, det hadde seg slik at dagen før begynte skuta å få tekniske problemer nede i maskinrommet, noe med strøm og elektronikk å gjøre. Det ble landligge i Tromsø mens teknikere og mekanikere jobbet med saken. Imens ble det tid til utflukt. Jeg benyttet meg av muligheten til å dra en tur opp taubanen. Det var en flott tur, klarvær over hele fjøla, og en utrolig flott utsikt over byen, og en betuttet MS Finnmarken ved kai.


Vel tilbake ombord igjen fikk vi bekreftet at MS Finnmarken ikke kunne fortsette turen med passasjerer så vi kunne enten  avbryte turen og ta fly eller annet transportmiddel hjem, eller bookes om til neste sørgående hurtigrute. Jeg ville jo gjerne ha med meg hele turen ombord, seg fikk booket om.

Da neste sørgående fartøy ankom, ble alle som skulle videre flyttet over. Fra den ene til den andre, Farvel til MS Finnmarken, hei hei til MS Polarlys.

Raftsundet og en tur innom Trollfjorden. Mektig og flott natur.


Det nye interiøret i baren på MS Polarlys. Jeg syntes det ble fint og hjemmekoselig. Skjønner jo at de som blir sittende litt for lenge med pilsen eller vinglasset kan få litt tresmak i baken... :)

Siste stopp i våken tilstand før ankomst Ørnes, Svolvær by night.

Siden jeg er av den typen som blir reisesyk, og fordi jeg "snart" skulle på land tidlig om morgenen. sov jeg dårlig siste natt ombord. Satte meg i panoramasalongen litt ut på morgenkvisten og nøt, vel mørket og stillheten. 

Ankomst Ørnes klokket 0720, og tilbake til hverdagen for meg også.

Tusen takk for turen

PS: Orker ikke snakke så mye om de derre Hurtigrutens venner. De kom ombord i Tromsø og skulle ha årsmøte på tur sørover, med Finnmarken. Vel, siden Finnmarken ikke kunne fortsette med passasjerer og vi ble flyttet over til MS Polarlys (som er en av de båtene som har blitt modernisert og fjonget på) ble jo disse passasjerene også flyttet over. Med tanke på bråket denne foreningen skapte i media på grunn av oppussingen av båtene, kan man tenke seg til hva som så skjer. Setter meg stille og rolig ned og skal titte litt på TV. Så begynner det. Skulle nesten ikke tro at voksne folk kan oppføre seg som bortskjemte unger.... Men det gjorde de altså, spesielt en av dem som åpenbart ikke kan komme forbi endringene som har blitt gjort. Slik oppførsel sømmer seg ikke for voksne folk! 

Eneste skjæret i sjøen på min tur altså.

7. april 2015

Saab og Marsvin...En strikkehistorie

I den tiden jeg bodde og arbeidet i England, ble jeg kjent med en alle tiders familie. En familie som jeg etterhvert ble veldig glad i og som jeg siden har kalt min surrogat-familie. Hele familien har slik hjertevarme og og omsorg for andre. Denne omsorgen og omtenksomheten fikk også jeg kjenne på den tiden jeg bodde der. De var en uvurderlig støtte i vanskelige stunder, alltid støttet og hjalp meg når jeg trengte det. Jeg følte meg som en del av familien. Vi har fremdeles kontakt, om enn noe sporadisk. Men når vi snakkes, er det som om vi gjorde det allerede i går.

Jeg har aldri vært flink med å huske bursdager, eller sende julegaver til dem gjennom årenes løp. Noe jeg har hatt litt dårlig samvittighet for. Derfor bestemte jeg meg for å lage noe til dem. Jeg gikk lenge å funderte på hva det skulle være. Jeg visste at det skulle være noe spesielt og personlig. Derfor måtte jeg gå dem litt nærmere etter i sømmene, og tenke litt på deres interesser og hobbyer.

Trudi elsker marsvin, har skuret fullt og jobber som frivillig hos en organisasjon som redder marsvin fra vanskjøtsel. Klassisk Saab entusiast og arbeider som apotektekniker.

Mark er utdannet kokk og jobber som det. Han er Klassisk Saab entusiast og har flere biler stående i hagen. Dessuten kjøper og selger han ting og tank på Ebay og tjener noen ekstra pund på det.

Som medlem i både Strikkesida og Koftegruppa på facebook, manglet det ikke på inspirasjon. Mange flotte strikkeplagg i alle slags farger og fasonger. Til slutt fant jeg ut hva jeg ville gjøre.

Med utgangspunkt i Sinnasaujakka (mønster finner du her)  begynte jeg å planlegge den jeg skulle strikke til Trudi. Sinna sauer skulle bli noe helt annet, ellers fulgte jeg mønsteret slik det var. Frem med tegneblokk, blyant og viskelær.

Til Trudi ble det jakke

Fra Sinnasau til Mysiga Marsvin.... sånn omentrent


Inspirasjon fra et brodert bilde for å få riktig fasong og farger, jeg oppdaget jo også at marsvin kommer i mange variasjoner ......, 


Jakka strikkes fra halsen og ned



Nesten ferdig med bolen, og prøving må til for å se om den blir passe.


Endelig ferdig.


Litt romslig til meg, men passet mottaker helt perfekt.

Mysiga Marsvin er strikket i Kauni EN og NN3, pluss litt AA og EP. De søte treknappene kjøpte jeg hos den lokale garnforretningen.

*****

Til Mark ble det genser

Til Mr Saab..

Siden Mark og Trudi kun bryr seg om de klassiske bilene når det gjelder bilmerket Saab, måtte jeg gå tilbake til begynnelsen når det gjelder design av motiv. Det måtte jo bli logoen til Saab, den de brukte på 50 og 60-tallet. For at motivet ikke skulle bli så stort, kom jeg fram til at det var nok å bruke vingene. Konfererte litt med Trudi, og hun var enig. 


Fra logo til ferdig design.


 Mønsteret er en "vanlig" Mariusgenser som jeg har byttet ut kryssene med vingen. Det funket veldig bra syns jeg. Mamma, som fikk oppdraget med å strikke genseren for meg, og som sa ja til å gjøre det, syntes ikke mønsteret var fint i det heletatt. Men, når genseren ble ferdig montert fikk pipa en annen låt, og hun syntes den ble riktig bra til slutt. Heldigvis...


Ferdig resultat måtte prøves og fotograferes, alt for stor til meg, men akkurat passe til mottaker. Beklager at bildet er litt uklart, men det var ikke så lett å fotografere seg selv på en fornuftig måte.

Saabentusiasten er strikket i Sandnes Mini Alpakka koksgrå, hvit og burgunderrød. Grunnmønsteret er også fra Sandnesgarn.

Gavene ble overrakt Trudi da vi møttes på strikketuren til Tyskland i augut. Hun ble overveldet og kjempeglad. Mamma og jeg ble superfornøyd med at den ble så godt mottatt og jeg ble skikkelig rørt over responsen. Tårer i øynene og allting. Jeg ble så glad for at begge to ble superfornøyd med gaven jeg hadde laget til dem. 

En gave fra hjertet til to uvurderlige venner, rett og slett.