31. mars 2019

Jobb Eller?

Sånn rent bortsett fra skryteinnlegget som jeg nettopp har publisert er det nå en stund siden jeg har skrevet noe.

Dere husker sikkert min optimisme i høst over ar jeg jobbet litt igjen. Jeg fikk et sommervikariat som servicemedarbeider på kommunehuset her jeg bor. Det var jo kjempebra! jeg følte virkelig bra, og optimistisk og glad over at jeg endelig jobba.

 Etter endt vikariat hadde jeg en periode med arbeidsutprøving på samme sted.

Men så ble det som det måtte, helsa "sprakk" igjen. Jeg gikk inn i en periode med nedstemthet, og, det jeg vil kalle, lette angstanfall. Ikke sånne som du mister pusten av og du kjenner at magen vrir seg flere omganger, men sånne som vrir seg litt i magen og gjør at det blir litt tyngre dager.

Dette medførte jo at jeg ikke greide å jobbe slik jeg ville, og som var påkrevet.

I oppfølgingsmøte med NAV og kontaktpersonen min på jobb ble vi enige om å avslutte arbeideutprøvingen.

Hvorfor? Jo fordi, jeg ikke klarte det. Jeg greide ikke å holde stresset og nedstemtheten borte, jeg fikk svikt i hukommelsen, jeg ble lett distrahert, ukonsentrert, lett irritert (selv om jeg unngikk å la det skinne gjennom så godt jeg kunne). Kom hjem som et slakt om ettermiddagen og "svimte av" i stolen min. Hadde ikke energi til å gjøre noen ting hjemme.


Så, jeg har ikke jobb, jeg har ikke gode utsikter til å få meg jobb, på grunn av helsa.
Så nå, nå har jeg søkt om uførepensjon.

Ja, det ble slik, Skal jeg skamme meg over det? Nei, hvorfor skulle jeg det?

Jeg velger å si det som det er. Jeg sier det fordi det er noen som skammer seg over at de har blitt uføre, fordi psykisk helse dessverre fortsatt er vanskelig å snakke om, og at konsekvensen av å være psykisk syk/ha en psykisk lidelse kan rett og slett være at man blir arbeidsufør.

Jeg velger å si det fordi psykisk helse fortsatt er stigmatisert. Det synes ikke utenpå, så da er man ikke syk da. 
Men jo, vi er det, i varierende grad. Noen mer enn andre. 

Men vi skal ikke sammenligne oss med andre. Jeg er den jeg er, med min lidelse. Jeg er ikke som deg, kommer ikke til å bli som deg, like lite som du kommer til å bli som meg.
Jeg må finne MIN måte å håndtere min situasjon på.

Der er gode dager, og der er dårlige dager, dager der jeg går rundt meg selv og ikke helt vet hva jeg skal gjøre, og ikke har energi til å gjøre noe fordi tåka ligger tungt over hodet mitt. Fordi angsten gnager i magen og lager hull, fordi depresjonen er så langvarig at den er blitt "normalen".
Bildet er laget av Elisabeth Eide, Facebooksiden hennes heter Elisabeth Eide Art. Hun er kjempeflink
Av og til føler jeg meg litt sånn, fortapt i snødrevet.

Men innimellom er der lysglimt. Vi går mot lysere tider og vår. Snart er det påske. 

Jeg har et par turer jeg gleder meg til. Først til Molde og koftefesten nå i helgen som kommer. Så skal jeg og mamma på tur sammen til Praha og julemarkedet der. Det gleder jeg meg til. Det er ikke før til høsten, men det er noe fint å se frem til, turen og å treffe nye og gamle kjente igjen.

Ha en fin kveld videre.




Nytt Design - Christine sokk

Hei på dere

Jeg har endelig kommet i mål med enda et design. En barnesokk denne gangen også

Jeg har kalt mønsteret Christine til ære for Christine, en umistelig venn


Christine kan strikkes i både tynt og mellomtykt sokkegarn. Modellene i de to øverste bildene er strikket i Arwetta Classic fra Filcolana på pinne 2,5mm. De rosa sokkene er strikket i Drops Fabel og de to siste er strikket i Sterk fra Du Store Alpakka.

Ett nøste Arwetta Classic holder i massevis til ett par sokker, og sikkert ett par til.
Jeg brukte akkurat ett nøste Sterk, hadde kun en liten trådstump igjen. Så avhengig av din strikkefasthet ville jeg beregnet litt mer enn ett nøste.

Jeg brukte ca 1 nøste Fabel.

Christine har et morsomt flettemønster med falske fletter i siden, og vanlig flette midt foran og bak.

Mønsteret finner du i min Ravelrybutikk

2. oktober 2018

Biker Chick

Hurra!!!!!
Endelig er den her

Jeg har jobbet med et nytt sokkemønster, denne gangen til dame. Dette mønsteret ble egentlig tenkt ut i fjor høst så det har tatt tid å få gjort ferdig mønsteret, hovedsaklig fordi jeg var så lur å gi bort sokkenen jeg hadde strikket i julegave.

Biker Chick ble til da jeg skulle lage julegave til min gode venninne Trudi. Hun kjører motorsykkel, og hadde fått noen gode tykke tovede lester av mamma da hun og mannen var på besøk hos oss fra England for noen år siden. Da disse tovasokkene var utslitt tenkte jeg at da kunne jeg strikke henne et par nye sokker.

Så tenkt så gjort. Sokkene har fint flettemønster på skaftet, men siden motorsykkelstøvlene hennes ikke er så romslige, så tenkte jeg at en flette nedover vristen ville bli litt klumpete og vondt. Derfor ble det ribb istedet for.

Sokkene strikket jeg i Sterk fra Du Store Alpakka. De ble kjempemyke og gode. Og det beste av alt; hun ble kjempeglade for dem og tok dem på øyeblikkelig. De falt virkelig i smak både hos henne og den kommende svigerdatteren. Må nok strikke et par til henne også etterhvert.

Sååå. siden prototypen ble gitt bort, og jeg ikke hadde tatt bilder av dem før de fikk sin nye eier, måtte jeg strikke dem opp på nytt, og det har da jammen tatt sin tid da det har vært litt andre prosjketer innimellom.

Men. endelig er de her, og jeg er kjempefornøyd med resultatet. Det håper jeg dere også blir.

Ribbeffekten i skaftet og foten gjør at sokken har en god passform og derfor passer flere størrelser, og foten kan enkelt strikkes lengre etter behov.

Mønsteret til Biker Chick finner du i min Ravelrybutikk.

Ha en fortsatt flott strikkedag.

20. august 2018

Siden sist

Når jeg tenker på hva jeg har gjort siden sist og hvordan jeg har det nå, føler jeg meg optimistisk.
Jeg har personer rundt meg som har hjulpet meg slik at jeg nå faktisk er kommet meg så langt at jeg kan jobbe.

Jeg takker for det, og håper at fremgangen fortsetter

Det har ikke vært enkelt, men man jobber på og merker endringer litt etter litt.

Jo, jeg kjenner på angsten, nesten hver dag, men klarer som regel å holde den i sjakk.
Jeg har en jobb å gjøre, hver dag. Nok hvile, nok søvn, rutiner, litt pause innimellom.

Det går som regel greit. 

Etter lange travle, slitsomme dager, kjenner jeg på angsten, at jeg er fryktelig sliten, at det ikke skal så mye til før jeg kjenner tårene, at jeg trenger å trekke meg tilbake.

Da tar jeg frem strikketøyet eller en bok, helst. Men ender også opp med nesen i et spill på nettbrettet.

Joda, passe seg for spillavhengighet, selv for spill hvor man ikke vinner annet enn poeng og tilgang til neste nivå og taper kun tiden man bruker på å spille. Men at det er en tidstyv, nei det er det ingen tvil om.

Det er vel heller ikke så veldig bra, men tenker at når hodet okkuperes med oppgaver og andre tanker, så slipper ikke angsten til.

De som har lest bloggen min tidligere, har nok fått med seg hva det dreier seg om.

her er et par tidligere innlegg


Psykisk helse er ikke et enkelt tema, det er mange fordommer ute og går.
Det er en sykdom som ikke synes på utsiden.

Men det er inni man kjenner på det. Det er inni man skriker, hyler og gråter.
Det er inni, hvor ingen kan se det, men som for deg føles som et stort åpent sår.

Jeg håper at ved å være åpen, og dele litt av mine erfaringer, kan jeg hjelpe andre i samme situasjon.

Det blir aldri feil å være ærlig, selv om det er vanskelig.
Når menneskene rundt deg vet hvordan du har det, er det lettere å bære

Ikke vær sterk for lenge, lytt til kroppen din, ta hensyn til den, ta vare på deg selv først, søk hjelp
Det har du alt å tjene på.

I dag

I dag har jeg vikarjobb
Jeg har faste rutiner
Spiser til faste tider og tar medisinen når jeg skal (hender jo at jeg glemmer)
Sover godt om natten etter en god dag på jobb
Er fortsatt ingen morgenfugl men lever greit med det

Hva jeg håper på?
At min fremgang fortsetter slik som nå.
At jeg får fortsette i jobben jeg har etter at kontrakten min går ut i slutten av måneden.
At jeg får fortsette å jobbe sammen med flotte kolleger
At jeg kan få fast jobb

At du finner styrken til å søke den hjelpen du trenger

Ha en fortsatt fin kveld