15. mars 2015

Ååååå, for en herlig dag...



Og dagen kom med ...

...sol fra skyfri himmel og passe varmt turvær. Jeg satt og koste meg med en kopp kaffe og tenkte at det er nå for galt å sitte inne i dette fine været. Jeg burde jo strengt tatt tatt meg en tur ut. Så hadde jeg noe jobb jeg skulle ha gjort, og tenkte litt mer på det. Men, jeg må innrømme at turskoene vant denne gangen. Og bra var det, for det ble en kjempefin og koselig tur.

Jeg kledde på meg turklær og satte kursen mot Honneset. Et kjempepopulært turmål, og det er en lett tur som passer for alle.


 Da jeg kom utover dit, var det allerede masse mennesker ute på tur. Både store og små, tobente og firbente. Noen hadde tent bål og grillet medbrakt mat. Luktet godt gjorde det. Angret litt på at ikke jeg hadde med meg utstyr til å lage bål. Det får bli neste gang. Jeg hadde med meg en flaske kalt vann, og det var nå godt det også.




Tur-selfie er jo obligatorisk å ta. Må ha bevis, må vite. Jeg er ikke så glad i å ta bilder av meg selv, eller å bli tatt bilder av. Men noen ganger må man jo.. hehehe


Jeg traff denne nydelige lille jenta da jeg kom frem til postkassen og rasteplass. Hun kom og hilste på meg og ga meg et skikkelig hundekyss midt på nesa. Veldig koselig. Mamma'n hennes tok dette bildet av oss. Hun er en King Charles spaniel. Nyydelige hunder, og jeg kunne godt tenkt meg til å ha en slik selv.


Like ved rasteplassen står det en gammel stubbe. Den er værbitt og polert av regn og vind. Virkelig spennende å studere den fra alle kanter og oppdage tekstur og mønster i treverket. Midt i stubben lå der en stein. Den har nok ligget der lenge for treet var blitt formet etter fasongen på steinen.


Detalj fra stubben. Det ser nesten ut som fjellandskap. både mønster og farger. Helt glattpolert.



I fjæra kan man også finne masse rart og spennende. Spesielt etter at det har vært mye vind, da reker det mye rart i land. Jeg syntes lyset i tangen på dette bildet var verdt å forevige. Vakre farger i en blek tidlig vårdag.



Måtte jo ha med sola også da. 

Vakkert

Det som er så kjekt når man tar seg en tur som denne er at man kan treffe så mange hyggelige mennesker. Både gamle kjente og nye bekjentskaper. Det gjorde jeg på denne turen, og det var kjempekoselig. Tiden gikk veldig fort. 
Og det gikk jo som det måtte gå, jeg måtte jo gå hjem igjen.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar