Noe slutter

... og noe annet begynner.


De siste ukene har jeg tenkt mye på hva jeg skal gjøre. Fundert og fundert og endelig tatt en viktig avgjørelse.


Bakgrunnen til dette er at jeg i lengre tid har vært sykemeldt og har gått over på AAP. Ikke spesielt stolt over akkurat det, men det er nå slik det har blitt. Min sykdom, som med mange andres, synes ikke utenpå. Desto verre er det de dagene det er ille og jeg ikke orker å være sosial.


Grunnen til dette?


Jo, jeg møtte den berømte, såkalte, beryktede osv. veggen. Jeg ble handlingslammet, ute av stand til å gjøre jobben min, til tider asosial, gråt mye, spesielt om kvelden når jeg hadde lagt meg. Følte meg udugelig. Orket ikke å gjøre noen ting. Hverken hjemme eller på jobb. Til slutt ble det så ille at jeg måtte gå til lege. Jeg ble sykemeldt, langtidssykemeldt.


Det var tungt. Veldig tungt. Heldigvis har jeg en gruppe venner rundt meg som har vært der for meg gjennom denne tiden. Venner som jeg har kunnet snakke med og som har forstått. Jeg har også en god, snill samboer som har stått meg bi. Han har kanskje ikke forstått så veldig mye, eller har kunnet hjelpe meg konkret, men det at han har vert der sammen med meg, og støttet meg har vært kjempeviktig. All ære til han for det.


Jeg har sakte men sikkert kommet tilbake til noe som kan kalles nært normalen. Jeg er på langt fra friskmeldt, men klarer å ha normale dager hvis jeg klarer å unngå for mye stress i hverdagen. Jeg har kommet til den realisasjon at jobben som jeg har, har vært en stor medvirkende faktor for min sykdom. Jeg skal ikke gå nærmere inn på dette av hensyn til arbeidsgiver. Det er nok å si at de som kjenner meg godt, kjenner min situasjon. Derfor har jeg kommet fram til at det vil være mye bedre for meg og min helse at jeg avslutter mitt arbeidsforhold hos min nåværende arbeidsgiver.


Jeg har i dag skrevet oppsigelsen og levert den i postkassa.


Hva jeg skal gjøre fremover nå, vil tiden vise.
Jeg har noen tanker om det, men dette vil jeg komme tilbake til senere nå jeg har fått de avklaringene jeg trenger. Det som kan sies er at det er spennende.


Jeg føler meg i alle fall lettet over at jeg har tatt denne beslutningen, og vet at jeg har støtte hos dem som bryr seg om meg. Det setter jeg umåtelig pris på. Tusen takk til dere som har hjulpet og støttet meg i en vanskelig tid. Dere fortjener de beste klemmene alle mann/damer <3

Litt om forskjellig

En ny uke og snart påske. Da ser jeg tilbake på forrige uke og deler noen inntrykk med dere. Jeg har jo gjort litt av hvert.

Onsdag forrige uke var jeg på besøk hos min gode venninne Anne Karin og hundene hennes. Hun driver kennel med Mexikanske nakenhunder og Snausere. Har ikke tall på hvor mange hunder hun har, men det er en del. Like før jul fikk hun også valper på Snausetispa. Tre nydelige nurk, 1 jente og to gutter. Jenta og den  ene gutten har allerede flyttet til sine nye hjem. Sistemann beholder hun selv. Han er jo nydelig da.

Nisse av Miljøsablo

En spretten krabat som skal vinne massevis av utstillinger etterhvert.

På fredag var det jo en uvanlig spesiell dag. Solformørkelse. Ingen har vel kunnet gå glipp av den. Det har jo vært masse styr i media hele forrige uke om dette fenomenet. Jeg fikk det jo med meg, jeg også, og prøvde meg på å være fotograf. Det gikk jo ikke så veldig bra da, siden jeg kun hadde mobilkamera. Jeg tok nå sjansen på å ta bilde ut gjennom bilvinduet, og tenkte med meg selv at det går sikkert strake veien rett vest. Men det skulle vise seg at jeg ble overrasket. For når jeg kom hjem og fikk se bildet på større skjer, kom det frem noe pussig.

Jeg fikk med en speilvendt solformørkelse som refleks i vinduet. Kuuult!!

Bildet er tatt mellom Tverrlandet og Fauske en plass.

For på fredag dro vi på road trip, gubben og meg. Vel, han skulle til Skibotten å se på hjulmaskin, og jeg ble med. Det ble ikke tatt så masse bilder på turen nordover, fordi telefonen min ble fri for strøm, fordi jeg hadde glemt å lade batteriet før vi dro.... Så typisk.

Litt bilder ble det tatt på turen hjem igjen, men ikke noe spennende.

Lørdag morgen, på tur fra Bardufoss til Skibotten

På tur hjem på lørdag ettermiddag. Stor stein med tagging var ganske kult

På tur mot Narvik et sted....

Når gutten drar på tur er det som regel ikke så veldig lange turer, og helst når han skal se på maskiner. Og mens han ser på maskiner, ja da koser jeg meg i bilen med radio og strikketøy! Hva ellers?

Det var avreise fredag morgen med overnatting i Bardufoss. Til Skibotten og hjem igjen på lørdag. Heldigvis, for på søndag var det bare dritvær og vi var vel begge glade for at vi var kommet hjem før det begynte.

Vi hørs !

Ååååå, for en herlig dag...

Og dagen kom med ...

...sol fra skyfri himmel og passe varmt turvær. Jeg satt og koste meg med en kopp kaffe og tenkte at det er nå for galt å sitte inne i dette fine været. Jeg burde jo strengt tatt tatt meg en tur ut. Så hadde jeg noe jobb jeg skulle ha gjort, og tenkte litt mer på det. Men, jeg må innrømme at turskoene vant denne gangen. Og bra var det, for det ble en kjempefin og koselig tur.

Jeg kledde på meg turklær og satte kursen mot Honneset. Et kjempepopulært turmål, og det er en lett tur som passer for alle.

 Da jeg kom utover dit, var det allerede masse mennesker ute på tur. Både store og små, tobente og firbente. Noen hadde tent bål og grillet medbrakt mat. Luktet godt gjorde det. Angret litt på at ikke jeg hadde med meg utstyr til å lage bål. Det får bli neste gang. Jeg hadde med meg en flaske kalt vann, og det var nå godt det også.

Tur-selfie er jo obligatorisk å ta. Må ha bevis, må vite. Jeg er ikke så glad i å ta bilder av meg selv, eller å bli tatt bilder av. Men noen ganger må man jo.. hehehe

Jeg traff denne nydelige lille jenta da jeg kom frem til postkassen og rasteplass. Hun kom og hilste på meg og ga meg et skikkelig hundekyss midt på nesa. Veldig koselig. Mamma'n hennes tok dette bildet av oss. Hun er en King Charles spaniel. Nyydelige hunder, og jeg kunne godt tenkt meg til å ha en slik selv.

Like ved rasteplassen står det en gammel stubbe. Den er værbitt og polert av regn og vind. Virkelig spennende å studere den fra alle kanter og oppdage tekstur og mønster i treverket. Midt i stubben lå der en stein. Den har nok ligget der lenge for treet var blitt formet etter fasongen på steinen.

Detalj fra stubben. Det ser nesten ut som fjellandskap. både mønster og farger. Helt glattpolert.

I fjæra kan man også finne masse rart og spennende. Spesielt etter at det har vært mye vind, da reker det mye rart i land. Jeg syntes lyset i tangen på dette bildet var verdt å forevige. Vakre farger i en blek tidlig vårdag.

Måtte jo ha med sola også da. 

Vakkert

Det som er så kjekt når man tar seg en tur som denne er at man kan treffe så mange hyggelige mennesker. Både gamle kjente og nye bekjentskaper. Det gjorde jeg på denne turen, og det var kjempekoselig. Tiden gikk veldig fort. 

Og det gikk jo som det måtte gå, jeg måtte jo gå hjem igjen.

No Livnar Det i Lundar...

No lauvast det i li.....

Dagen startet litt grått og trist, men tørt. Men utover dagen ble det både sol og varmt. Et nydelig vårvær. Så synd jeg ikke fikk tatt noen bilder, men jeg var litt opptatt inne:

For i dag var det vårmesse i Meløy Bibliotek

Jeg stjal bildet av meg fra face-siden til biblioteket. Håper de ikke har noe i mot det, siden det er meg som er på bildet.  Jeg hadde med hjemmelagede ting og tang som jeg har produsert i løpet av høsten og vinteren. Her er det litt av hvert, og jeg fikk kjempemange hyggelige tilbakemeldinger på tingene mine.

Avdeling for decoupage. Bilder og gaveesker som jeg har dekorert med serviettdecoupage.

Liten avdeling for Anne's Strikketilbehør. Jeg hadde ikke hele butikken med i dag, siden det var en håndtverksmesse. Jeg hadde med maskemarkører og noen fine prosjektvesker som jeg har kjøpt inn.

Avdeling for strikketøy. Noe jeg har strikket tidligere som har blitt liggende, høsten og vinterens kluteprodukjon og julens lueproduksjon.

Det var kjempekoselig på messen, og jeg traff masse hyggelige mennesker. Det er så koselig å treffe nye og gamle kjente og veksle noen ord om felles interesser. Man får også så mye inspirasjon av å se hva andre har laget. Håper jo at andre kan hente inspirasjon i noe av det jeg lager også. 

Jeg fikk jo solgt litt også, og det er jo morsomt at noen faktisk vil ha det jeg lager for salg.

Neste luftetur for Anne's Strikketilbehør blir på onsdag 18. mars. Da blir det strikkekafe på Ørnes Hotell. Ullkurven vil også være tilstede her. Jeg gleder meg masse til å møte gamle og nye kunder over en kopp kaffe og en strikkeprat.

Når man lar døra stå åpen....

...er det noen som ser sitt snitt til å flytte inn...

Her er det plutselig kommet strikkeveske og kaffekopper i det lille huset jeg laget. Det ser virkelig koselig ut. De som har kommet må være ute en snartur, for jeg så ikke snurten av dem, men kaffen var varm... og strikketøyet ligger klart i vesken sin. Skal undres på hvem det er...?

Søndagsvær i mars

Det er ikke så mye som minner om vinter her, men med litt godvilje kan man ane en kommende vår. Været i helgen hadde med seg mye vind og regn. Disse bildene er tatt mellom bygene.

Så er det en ny uke med nye muligheter.

I dag fikk jeg påfyll til butikken min. Det flotte refleksgarnet fra Seeme.

Fra idè til butikk

Som jeg har nevnt i første innlegg på bloggen min, startet jeg egen nettbutikk for snart ett år siden. Jeg har tatt inn strikkepinner i bambus, masse forskjellig strikketilbehør og et utvalg av strikkevesker. Det er morsomt å holde på med, og interessant å se alt det rare man ikke visste man trengte til strikkingen. Helt fantastisk at noen faktisk har sittet å tenkt ut alt sammen. Men du store verden så nyttig mange av duppedittene er. 

Så hvorfor:
Jo, jeg liker å strikke veldig godt, jeg bruker det også til terapi. Jeg synes det er godt å koble ut tankene mens jeg sitter å strikker. Da går jeg inn i min lille strikkeboble og slapper av i hodet, om enn ikke så mye i skuldrene. Strikkingen, og spesielt mønsterstrikk krever litt konsentrasjon, og da klarer ikke hodet mitt å spekulere i alt annet som foregår. Som for eksempel alt som skulle vært gjort, ting jeg ikke skulle ha gjort, som jeg gjorde likevel, at jeg ikke trives veldig godt på jobb, men liker jobben. Strikkingen gir meg noe annet å fokusere på, og resultatet blir jo ting og tang som jeg enten bruker selv, gir bort i gave eller kan selge på messer. 

Og jeg ville ha et alternativ til det utstyret som finnes i lokale garnbutikker.

Jeg var skikkelig (på godt nordnorsk; gørre) lei av metallpinner som er vonde å holde i og som vaieren krøller seg og aldri vil rette seg ut på. Gørre lei av at maskene falt av pinnene når jeg la fra meg strikketøyet, Gørre lei av å bruke trådender til maskemarkører, ja listen er ganske lang over ting jeg var lei av.


...Den andre grunnen er at min samboer mente at jeg burde begynne å tjene penger på hobbyen min.... Selvsagt er dette argumentet totalt sekundært til alt annet på denne lista. 

Den første ideen var å importere strikkepinner og bli leverandør til lokale butikker, men etter en stund gikk jeg bort i fra dette. Alt for vidløftig å utvikle egen merkevare og så å få innpass i markedet. Samtidig som jeg kikket etter strikkepinner, som jeg allerede hadde bestemt meg skulle være av bambus, kikket jeg på forskjellig strikketilbehør. 

Jeg fant disse nydelige maskemarkørene som ser ut som små garnnøster og falt pladask. Jeg bestilte meg en pakke til meg privat. Jeg elsker dem!!! Jeg søkte litt og fant ut hvem som forhandler dem. Der var egentlig hele ideen på tur til å bli satt ut i livet.

Jeg måtte jo selvfølgelig kontakte leverandøren og høre om jeg kunne være forhandler, og det fikk jeg. Juhuuuuu!!!! Ikke bare det, men de har strikkepinner i BAMBUS!!! Akkurat midt i blinken for mitt konsept.

Tenke litt, planlegge litt, tenke litt mer, planlegge litt mer. Utvikle ideen videre, søke opp forskjellige løsninger for nettbutikk, vareutvalg, leverandører osv. Mye å tenke på, og jeg har nok gjort et par blemmer underveis. Pytt sa'n. Det ordner seg nok.



Resultatet av jobben er Anne's Strikketilbehør.

Her finnes et bredt utvalg av forskjellig strikketilbehør, og mer skal det bli etterhvert. 

Jeg håper dere tar turen innom butikken min.

Dere kan også følge Anne's Strikketilbehør på facebook