Smerten

Smerten når angsten river i kroppen

Verker i hver en nerve

fra hårroten til stortåa

Når angsten setter seg som en klump i magen

som en hånd rund hjertet som vrir og klemmer

Hjertet som banker så hardt, setter seg som en klump i halsen

Munnen som blir tørr

Fluktimpulsen som slår inn for fullt

Smerten når tankene går sine egne veier

som ikke vil spille på lag

som vil at alt skal være problem og smerte

De stille samtalene med seg selv

Samtalene man har med den andre

inni hodet

alle ordene

Ensomheten

skjenneprekenen man gir seg selv når et snev av fornuft får slippe gjennom

Smerten ved angsten

for å få angst

Og så

Når mørket letter

Når alt føles mye bedre

Når man føler et snev av normalitet igjen

Da ligger smerten og angsten som en liten streng

i bakgrunnen

Tankene finnes der

lurer i bakhodet

truer med å komme frem igjen

De er lettere å skyve tilbake

når fornuften og rasjonaliteten får råde en stund

Glede

ved å ikke kjenne den smerten som tar tak i hele kroppen

ikke kjenne den knugende angsten

Men bak gleden

der lurer smerten