Smerten når angsten river i kroppen
Verker i hver en nerve
fra hårroten til stortåa
Når angsten setter seg som en klump i magen
som en hånd rund hjertet som vrir og klemmer
Hjertet som banker så hardt, setter seg som en klump i halsen
Munnen som blir tørr
Fluktimpulsen som slår inn for fullt
Smerten når tankene går sine egne veier
som ikke vil spille på lag
som vil at alt skal være problem og smerte
De stille samtalene med seg selv
Samtalene man har med den andre
inni hodet
alle ordene
Ensomheten
Ensomheten
skjenneprekenen man gir seg selv når et snev av fornuft får slippe gjennom
Smerten ved angsten
for å få angst
Og så
Når mørket letter
Når alt føles mye bedre
Når man føler et snev av normalitet igjen
Da ligger smerten og angsten som en liten streng
i bakgrunnen
Tankene finnes der
lurer i bakhodet
truer med å komme frem igjen
De er lettere å skyve tilbake
når fornuften og rasjonaliteten får råde en stund
Glede
ved å ikke kjenne den smerten som tar tak i hele kroppen
ikke kjenne den knugende angsten
Men bak gleden
der lurer smerten