6. juli 2020

En får vokte seg

En får vokte seg

for manien

som stenger ute fornuften
som skyver hemninger til side

som sier ting du angrer etterpå
mennesker som blir såret

av ting manien har sagt
eller gjort
mot dem nærmest deg


En får vokte seg

for manien

som raserer økonomien din
i et anfall av "må ha"
alle tingene manien kjøper fordi vi "trenger dem"
manien som etterlater deg med ting du ikke trenger


En får vokte seg

for manien

for den ustoppelige energien
manien som får deg til å gjøre ting
ta unødige risikoer

manien som gir deg eufori
en så intens lykkefølelse
 
følelsen av at man kan klare alt
gjøre alt

som lar deg ta risiko


En får vokte seg for manien

den går over

etterlater deg i et bunnløst hull
der det er mørke
tomhet
utmattelse
motløshet

der man angrer
der angsten sitter og lurer
der rasjonaliteten har snudd ryggen til
der paranoiaen trykker

der du sliter med å puste
der lyset bare er et glimmer lang borte


En får vokte seg

for manien



18. april 2020

Takler ikke endringer så bra


Vinteren har vært pyton
Bare regn og snø og uvær
Våren har vært pyton
Bare regn og snø og uvær
Så kom Corona og lockdown
Pyton

(fortsetter under bildet)



Brakkesyke, advarer de mot - du kan få brakkesyke av å være sosialt isolert så lenge

Ikke noe nytt der altså
Brakkesyken har jeg hatt hele vinteren og våren...det har jo vært bare snø, regn og uvær

Kronisk nedstemt i lange perioder og noen gløtt av sol innimellom
slikt blir det lite utetid av, spesielt når været har vært så dårlig at man ikke har hælt seg ut

Ikke hjulpet særlig av endringer i livet mitt
Mannen og jeg flyttet inn i hans barndomshjem i høst. Jeg visste jo at det ville skje, det var det informert om omtrent før jeg hadde flytta inn hos ham. Men likevel ble det en endring i livet mitt som gjorde at jeg ble dårlig.

Jeg takler ikke endringer så bra, men når det har gått en stund, går det seg til... og så er det ikke så ille lenger

men denne gangen, denne gangen tok det lang tid. Helt til nå og sikkert enda litt lenger. Det tok lang tid før jeg begynte å føle meg hjemme, kanskje ikke helt der ennå? Kanskje det blir litt mer mitt når vi får pusset opp?

Gubben bytta bil. Fra den vi eide sammen til en litt større bil som han nå eier alene. Jeg kan jo fortsatt kjøre så mye jeg vil, ikke noe problem der altså, men jeg følte på at det nå ble litt mer tungvint å komme seg ut. Den garasjedøra er jo ikke akkurat bare å trykke på en knapp og så går den opp... Økonomien var en viktig faktor for at vi ikke er medeiere i denne bilen.

Overgangen til uføretrygd medførte inntektsnedgang. Enda en endring man må ta inn over seg og ta hensyn til - dårligere økonomi
Man må liksom tenke en gang til over hva man kan se seg råd til, og ikke. Jeg har bestandig vært forsiktig med økonomien, passet på og sånt. Det er jo så mye man får lyst på, og noen ganger har det kanskje blitt brukt litt for mye penger på ting. Men nå, nå vurderes alle innkjøp på en litt annen måte. Det blir strengere prioriteringer. Har jeg virkelig bruk for den? fin, ja men virkelig? Nei...

Heldig vis tilpasser man seg til ny hverdag
Det blir bedre
Noen ganger tar det bare litt lenger tid
Det er det som er greia
Når man sliter psykisk

Pyton


Ha en fortsatt fin dag

22. oktober 2019

Jeg fant jeg fant

Mannen og jeg har nylig flyttet. I forbindelse med rydding og pakking av min del av kontoret fant jeg et dikt jeg skrev for lenge siden, ja før jeg traff min nåværende.

Jeg har ikke delt det med noen før, så det kjennes litt skummelt da det er veldig personlig.


Ønske

Eg har ett ønske
At eg får ligg i arman dine igjen
Kjenn lukta av kroppen din
Naken hud mot min
Varmen og tryggheta i omfavnelsen
Å høre kjerligheta i stemmen din
Mjuke kyss og ømme kjærtegn

Eg sett her og lengte
Og tenke på da du dansa med meg
Ga meg et kyss som vakte lengselen i meg
Lengselen på kjærlighet
En å vær sammen med, dele hverdag og drømma med
Dele alt med deg

Eg har et håp
At du fin nummeret mitt
Og ring, eller send en tekst
At du sier du har det på samme måten
At eg e den for deg
Eg har et håp
At vi treffes igjen

Sommarnatta var lys og magisk
Sola skinte over hav og skjær
Handa di va varm og mjuk å hold i
Skjegget ditt kilte meg under nesen
Øynene dine så på meg, blå og grønn
Eg vart tapt
I et ønske om å være nær deg
Alltid

AOE 22.07.2004



12. oktober 2019

Oppdatering i bloggen

For de som husker, og for de som ikke har fått det med seg

Jeg har oppdatert bloggen med bilde og link til de seneste mønstrene jeg har gitt ut.

Christine sokk, Snøklokker klut


Du finner disse flotte mønstrene i min Ravelrybutikk sammen med mange andre flotte mønstre

Superflott julegavestrikk, just saying