Vinter og snø - og små oppmuntringer

I det siste har vi hatt skikkelig vintervær med snø og allting. Det har vært skikkelig fint, sånn når det ikke har vært snøstorm da.

I et forsøk på å komme i litt bedre form, og for rett og slett komme meg litt mer ut, har jeg tatt frem skiene. Det har blitt noen få skiturer, og det har vært ganske deilig. Jeg kjenner allerede at kondisen er blitt litt bedre, og litt bedre balanse er jo heller ikke feil. Her er noen få bilder som jeg har tatt på turene mine.

Alle bildene er ikke tatt på samme dag.

Når man går innover skogsveien i Mosvolddalen ok kommer til brua over elva henger denne fine stjernen. Som en ledestjerne på ture, en stille oppmuntring.

Stille granskog i vinterskrud.

Lenger inn i dalen henger det et hjerte av gull. Kjærlighet på veien.

Stille før stormen 1

Mer kjærlighet og oppmuntring på turen.

Naturens egen kunst.

Jeg strikket meg et par votter i Drops Lima og Fildolana Tilie. De ble en turfavoritt. Varme og myke.

Vottene har jeg kalt Sørvest votter, og mønsteret er inspirert av et par pulsvanter som heter Storm Pulsvanter av Gro Tveitstøl.

Stille før stormen 2.

Det var så hyggelig å finne disse små figurene på turene mine. En skikkelig oppmuntring i oppoverbakkene. Tusen takk til det snille mennesket som har brydd seg med å henge dem opp. Jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste som setter pris på å finne dem.

***

Ha en fortsatt fortreffelig strikkedag