Selvransakelse og UFOer

Etter siste samtale med min psykiater her for litt siden, måtte jeg tenke meg om et par ganger. Fundere litt på samtalen og hvorvidt jeg svarte helt ærlig på et av spørsmålene han stilte meg.

Han: gjør du ferdig ting før du begynner på noe nytt? (Strikkeprosjekter)

Jeg: ja, jeg gjør ferdig ting før jeg begynner på nye store prosjekter.

Akkurat der og da mente jeg at jo, jeg gjør da ferdig ting før jeg begynner på nye store prosjekter.

Men, er det helt sant da? Har jeg gjort ferdig alle prosjekter før noe nytt påbegynnes? Er jeg helt uskyldig i å samle UFOer? (UFO = uferdig objekt)

Bittelitt beskjemmet må jag nok innrømme mitt nederlag. Jeg har nok også noen synder gjemt under teppet, i kurver og poser rundt om i huset. Og ikke alle er så nye heller...

Nåvel, jeg har nå ikke såå mange liggende, og jeg har jo faktisk også gjort ferdig noen,....

Jeg har nok en mistanke om at iallefall en blir rekt opp. Et prosjekt jeg begynte på for lenge siden, husker ikke lenger når. Det skulle bli et sjal eller skjerf eller noe i garnet Silk fra ICE Yarns, og det skulle bli en gave til min gode venninne som bor i England. Hjemmestrikket setter hun stor pris på.

Silk er et veldig tynt og mykt garn, og jeg begynte prosjektet på pinne 3mm. Da blir det lett og luftig, tenkte jeg. Tynt garn strikket på litt tykke butte pinner er pyton. Jeg kjempet meg gjennom 1 nøste og begynte på nøste nummer 2. Jeg kjempet og svor på denne rundpinnen som var helt og holdent ikke mer enn søppel, om sant skal sies! Den kommer til å bli dømt til de evige strikkemarker snart.

Jeg tenkte å bytte til bedre pinner, men var redd strikkefastheten ville endre seg. 

Til slutt måtte jeg gi tapt, ikke bare for elendig strikkepinne, men det var jo andre ting jeg også ville strikke. Så der ligger det et påbegynt skjerf og garn i en kurv...

Rekker jeg opp, skal jeg jo selvfølgelig bruke garnet til noe annet spennende, kanskje sammen med et annet garn. Det blir sikkert fint 👍

En stk genser "Løpende Hund"

Den var ment til meg selv, fordi jeg likte mønstret så godt, og jeg strikket i min egen fargekombinasjon.

Den ble litt for liten, siden jeg glemte å skifte til tykkere pinner etter mansjettene. Det er jo egentlig bare montering igjen, men den ble nå liggende da. Kanskje på tide å gjøre den ferdig?

PS: jeg strikket en til som ble passelig til meg :)

Et par sokker nesten ferdige. Ble visst lei av de tunge metallpinnene som datt ut hele tiden... ellers så var det visst at jeg trengte dem til noe annet... husker ikke helt. Må nok ta meg på tak her også og gjøre dem ferdige...

ÅÅÅ, disse er så fine. Fingervanter fra ei strikkebok jeg har. Tror de er strikket i babyull. Jeg tror vi kaller dette en prototype. Så skal jeg heller strikke meg et par nye og så få mønsteret helt rett og kanskje strikke i et annet garn? Mulig det

En genser jeg har laget mønster til selv, og skulle være til meg selv. Feilkalkulert maskeantallet og den ble for liten. Skal jo bli ferdig den også etterhvert, og ikke bare ligge til pynt i stua.

Jeg strikker på et sjal i Sandnes Alpakka, Ishbel. Sånn innimellom tankene om at jeg burde strikket på noe annet og få det ferdig.
Det blir kjempemykt. Et angrep på garnlageret er det i tillegg, så da blir det jo to fluer i en smekk. Det er jo bare en fordel da. Og så blir det jo bedre plass til mer garn....... (Eeeeh.. Jeg har fortsatt kjøpestopp...)

En kofte fra boka Maskesprell fra Vanja Blix Langsrud. Kjempefin altså. (nevnt i forrige innlegg). Nå er jeg faktisk også i tvil om jeg liker den grønnfargen eller ikke. Må tygge litt til på den, tror jeg.

I tillegg har jeg begynt på ny jakke, Sonjakofta fra Norsk Ukeblad, (også nevnt i forrige innlegg).

Og sikkert noen flere også.

Det er jo ikke allverdens mange UFOer, ville du kanskje sagt. Og jeg er jo langt fra en av verstingene skal man tro utsagn man finner på facebook.

Man begynner jo alltid med intensjon om å gjøre ferdig det man begynner på før man begynner på noe nytt. Det kan vel de aller fleste skrive under på. Hvorfor ellers begynner man på da? Men av ulike årsaker blir det lagt til side, til fordel til andre nye og spennende prosjekter. Jeg var jo i god tro at jeg ikke hadde så mye uferdig liggende, men etter denne selvransakelsen, og ransakelsen av diverse poser og kurver, var resultatet litt annerledes enn jeg innbilte meg.

Selv- og ransakelser har en tendens til å avsløre skjelettene i skapet, og er man lur kan få laget seg en oversikt. Å ha oversikt er en bra ting, tror jeg, for da kan man begynne å planlegge hva man skal gjøre. Planlegging er jo halve jobben det, og forresten, så er det jo slitsomt. Da må man jo ta en pause og slappe av med et strikketøy. Og er man lei det man holdt på med, ja så har man jo alltids garn og pinner til å begynne på noe nytt.....

Ha en fortsatt fin strikkedag