Hva er akkurat passe?

 -og hvem bestemmer hva som er det?

Da jeg startet arbeidet med prosjektet mitt, som i hovedsak skal inneholde strikkeoppskrifter, ønsket jeg samtidig å sette fokus på mental helse. Tekster om egne erfaringer, og ord til trøst og ettertanke.
Men hvor mye av disse tekstene er passe? Når blir det for mye? Og hvem skal definere hvor mye som er for mye?

Disse er litt vriene spørsmål. Hvordan kan man svare på dem uten å måtte kompromisse på det man ønsker å formidle?

Hele tiden i arbeidet med dette prosjektet tenker jeg på hva som er hovedbudskapet, hvordan skal jeg legge det frem på best mulig måte, og også hvordan det vil bli oppfattet av leseren. Det siste kan jeg vanskelig kontrollere. Vi har alle forskjellige tanker og erfaringer rundt mental helse.

Håpet er hele tiden å få til å skrive tekster som ikke setter fokus på meg personlig, men som forteller litt om mine erfaringer med psykisk lidelse. Jeg ønsker å fjerne stigma og forutinntatthet og at jeg ved å dele mine egne erfaringer kan hjelpe andre i lignende situasjoner. 

Jeg ønsker å formidle at du er ikke alene om å ha det vanskelig. Du trenger ikke late som om du greier alt. Det er greit å gråte når man føler seg overveldet. Det er helt ok om du ikke orker å rydde eller gjøre rent hjemme. Og orker du ikke å gå ut og møte venner en dag, ja så er det også helt i orden.

Utfordringen er å finne balansen, den gylne middelvei mellom for mye og akkurat passe. Jeg tror jeg klarer å få det til sånn passe. Likevel føler jeg at det er noe som mangler. Vi får se. Det er kanskje bare angsten som stikker hodet frem litt. 

Jeg leste litt om janteloven litt tidligere i dag. Vi vet alle hvordan den går. Kort sagt; du skal ikke komme her og komme her... 
Jeg kjenner på den følelsen, den som ikke lar deg helt ha troa på deg selv, som gjør det vanskelig å tro på at det du gjør er bra. Som gnager og maser om at det helt sikkert ikke er noen som vil lese det jeg skriver.

Det er skummelt å blottlegge seg selv på denne måten. Det er skummelt at det vil sitte noen der ute å lese tekstene mine, og forhåpentligvis strikke fra oppskriftene mine. Det er skummelt å vite at noen der ute vil ha en mening om dette. 

Men håpet, håpet er at noen der ute finner trøst i de ordene jeg har skrevet.

- og at strikkeoppskriftene faller i smak

Det gjelder å ha trua

***

Ha en fortsatt fortreffelig strikkedag

Oooooi, nå har jeg vel avslørt meg selv....

Jeg tar sikte på at prosjektet vil bli fullbyrdet til neste høst.

Morgensolen

Vend ditt ansikt mot morgensolen

La den varme ditt hjerte

og dens lys lindre din trette sjel

Gi deg ro og styrke

Til neste soloppgang

Løft blikket

Var det bare mørket du så i dag?

Løft blikket ditt

Over horisonten finnes lyset

Var det lang å gå i dag?

Ta ett skritt av gangen

Hvil deg litt langs veien

Var det tung å gå i dag?

La børa ligge

Legg den igjen, stein for stein

Løft blikket

Du vil møte nye utfordringer

Men også skimte en ny dag

Nye muligheter

Løft blikket

Du finner kraften i deg til å leve

Strikkerier og andre greier

Jeg strikker og jeg strikker, og det blir så fint og flott

når jeg bruker garn og pinner, gjerne gult og grønt og blått

Tja, hvordan rimer man videre da?

Jeg liker å strikke, jeg liker å lage nye design, jeg liker å dele det jeg lager. Og jeg setter umåtelig pris på alle tilbakemeldinger på de tingene jeg lager. 

Jeg strikker ikke bare mine egne design, jeg strikker jo også andres, de jeg liker godt og ønsker meg.

Men av og til, altså, - og dette har skjedd før, så kommer man over en oppskrift på noe kjempefint, begynner å strikke men så butter det bare i mot. Stopper helt opp og kommer rett og slett ikke videre. Det er ikke noe som helst i veien med oppskriften jeg begynte på, det bare stemmer ikke for meg.
Da begynner jo spekulatoren å snurre, og det danner seg en ny oppskrift. Da må man jo bare følge den og passe på å notere ned etter hvert alt det som jeg gjør underveis.

Jeg er nesten ferdig med dette prosjektet, men allerede spekuleres det i annet garn, garnkombo, pinnestørrelse, farge, ja- for jeg er jo ikke ferdig med å utvikle denne oppskriften 😅😇😂! Første utkast ser lovende ut da.

Og mens jeg jobber med dette prosjektet har jeg flere jeg planlegger og skriver og pusser på.

Flere oppskrifter er ferdige, sånn nesten, mangler "bare" noen fine flotte bilder av modellene. Å få tatt disse fine bildene er lettere sagt enn gjort, været her har vært skikkelig ... vått! Da har det vært umulig å få til noen fotografering ute - inne også for den del, det blir alt for mørkt.

Imens, er det jo tusen andre ting jeg lyst til og planlegger å strikke. Joda, har nok å holde fingrene i. 😂😉

Det hjelper jo også på når helsa tar seg litt opp og kreativiteten får løpe litt friere. Det er så deilig å føle at dagene ikke bare består av spise, jobbe, sove, men at jeg faktisk har litt overskudd til andre ting også. 

I frustrasjonen over manglende overskudd slengte jeg litt med leppa og ytret at arbeid er SÅ overvurdert. Jeg såret nok noen strikkevenner der. Venner som jeg vet har stått i arbeidslivet, som har blitt syke og ikke kan arbeide lengre, selv om de kunne hatt lyst til det. Jeg falt ut av arbeidslivet selv da jeg ble syk, jeg kjenner litt på den.

En ting kan jeg si, -og her snakker jeg for meg selv, det var et sjokk mot systemet å begynne å jobbe igjen, etter mange år utenfor arbeidslivet, og med tanker om at jeg nok aldri kom til å finne meg en jobb som jeg ville klare å utføre og like. 

- Jeg skal ikke klage, jeg har nok noe skyld i det selv men å sitte stille i en stol over lang tid hjelper ikke på formen for å side sånn. For så vont i bena som jeg har hatt utover vinteren og våren unner jeg ingen! Å ikke ha riktige sko når man arbeider stående og gående en hel dag (halv dag i mitt tilfelle) på betonggulv kan ta knekken på hvem som helst. De gode nyhetene er at etter å ha prøvd flere forskjellige skomerker og -modeller som ble anbefalt meg, har jeg funnet sko som fungerer for meg. Da ble alt så meget bedre. Dette har jo også resultert i en bedre hverdag på hjemmebane, noe som igjen har hatt positiv innvirkning på kreativiteten.

Nyt dagene, jag de negative tankene og finn noe positivt å fokusere på. Gleden finnes i de små ting, av og til må man bare lete litt ekstra godt for å finne dem. Selv en regnværstung dag være vakker. 

Ta vare på deg selv, og de rundt deg.

Og med disse tankene ønsker jeg dere en flott søndag og en fortsatt fortreffelig strikkedag.

Nå skal jeg renskrive notatene mine😉