Ja da, altså...
Da ender man opp med garn til nytt prosjekt, og jeg som hadde satt full kjøpestopp... ja ja, så lenge varte det, eller gjorde det det?
Nei, det var nok ikke første gangen jeg har sprukket. Nå sist da jeg så siste Norsk Ukeblad hvor man fant mønster til Sonjakofta. Jeg falt pladask!
Når jeg tenker etter har jeg nok sprukket et par ganger tidligere også i løpet av det siste året. Og jeg som trodde at jeg hadde vært så flink.
Se nå bare her:
Den lokale Sparbutikken hadde salg på Viking Bjørk da Viking hadde forandret fiberblandinga. (hvorfor de gjorde det går over min forstand, men det er en annen historie)
15 nøster i en av mine absolutt favorittfarger lå lagelig til i en handlevogn jeg tilfeldigvis måtte forbi på min handlerunde i butikken.
Hvordan de havnet i min handlevogn skjønner ikke jeg.... Iallefall - Tanken som oppsto i mitt hode når nå dette garnet var kommet i vogna mi var å strikke meg en god og lun jumper av dette garnet. Planen er der fremdeles - det er bare å finne det rette mønsteret... og det er jo lettere sagt enn gjort.
Noen som kjenner seg igjen??
På Hurtigruteturen i høst var vi jo innom et par garnbutikker. Først ut var Rauma Ullvarefabrikk. Nå skal det jo sies at jeg ikke hadde nubbis etter at strikkeboka fra Vanja Blix Langsrud ble kjøpt på turen...
Garn til kofte ble kjøpt. Det var jo uunngåelig.. Man blir jo påvirket av alle de andre som leter frenetisk etter de rette fargene til det utvalgte prosjekt.
Intensjonen var god, det er ikke det. Mønster valgt og farger nøye vurdert før handelen ble avsluttet. Noen hundrelapper fattigere og en viss økning i garnlageret senere skal man da få gjennomført dette prosjektet. Nå, jeg begynte sterkt, på turen nordover ble det lagt opp masker på pinner, og der var jeg igang.
Men, som jeg har fortalt tidligere om denne turen, ble det mindre strikking og mer nytelse av naturen rundt oss.
For å si det kort og brutalt - UFO; sånn foreløpig.
Ikke vet jeg om jeg får strikket denne ferdig selv. Vurderer å sette strikkinga ut på anbud... Har spurt mamma, men ikke fått noe klart svar.
Videre på samme hurtigrutetur var vi innom Tromsø. Vi ble sterkt anbefalt de lokale godtebutikker (les garnbutikker) hvor de skulle ha massevis av garn.
Jeg gikk i land og inn i byen og inn døra til nevnte godtebutikk, fast bestemt på å holde meg til nevnte selvpålagte kjøpestopp.
Som man gjør når man kommer inn i ny butikk, tar man jo runden og kikker seg omkring, rekognoserer og vurderer.
MIDT I BUTIKKEN måtte det jo selvfølgelig stå en DIGER kurv med forskjellig garn på tilbud. Deriblant noen oppskrifthefter fra bl. annet Dalegarn, og et utvalg av Lerke fra Dalegarn.
Det første som skjer er jo at jeg blir påvirket til å begynne å bla i disse mønsterheftene. Det som skjer etter det da, er jo uunngåelig, man finner da en jakke jeg synes er stilig. Åååå, den kunne vært morsom å strikke. Men ikke med de fargene og ikke så mange farger. Litt modifikasjon må til. Sjekker i tilbudskurvene etter garn i egnede farger. og det finner man jo.
Tre farger får være nok, tenker jeg
Når jeg får strikket denne, vet jeg ærlig talt ikke, men garn og mønster har jeg...
Så kommer vi til siste massive sprekk av nevnte selvpålagte kjøpestopp som var tidligere nevnte tur innom den lokale Sparbutikken.
Sprekken skjedde nå ikke helt av seg selv. På besøk til min svigermor som abonnerer på Norsk Ukeblad, bladde jeg sånn snarest gjennom nevnte blad, spesielt interessert i sidene med håndarbeid. Det skulle jeg jo ALDRI ha gjort. For der, sånn cirka litt etter midten i bladet, etter kryssordbilag og andre greier, ser jeg DEN fine kofta. Jeg falt som sagt aldeles pladask. DEN, tenkte jeg, den vil jeg strikke!
Så, dagen etterpå ble det drukket litt kaffe med en venninne, kofta diskutert og vurdert. Konklusjon, mååå jo bare innom butikken for å se og kjenne på garn. Måtte jo kapitulere og kjøpe nevnte blad først da for å sjekke mønster for fargenummer på garnet.
Leting ble foretatt, farger nøye vurdert mot hverandre og sammenlignet med orginalfargene i mønsteret. Konklusjon; jeg vil ha litt sprekere farger enn orginalen, da jeg ærlig talt syntes de ble litt blasse for min smak. Jeg liker jo noe litt friskere.
Håper dette blir bra.
Smellen var et faktum da man uten viten og vilje hadde da alle utvalgte farger og angitte antall nøster hadde havnet i kurven... Jeg skulle jo bare se på. og vurdere, og sikle litt. Ikke kjøpe. Jeg var fortapt.
Vel hjemme oppfører man seg som en annen substansavhenging, holder kjøpet helt for meg selv og skjuler det for samboer.... Han kikker aldri bak døra til kontoret uansett
Til slutt må jeg vel bare likeså godt innrømme de andre litt mindre sprekkene. Litt sokkegarn sånn innimellem. Men her har jeg jo en veldig god unnskyldning da. Må jo teste sokkegarnet jeg har tatt inn for å selge på Krambua. Må jo vite hvordan det er å strikke med og hvordan ferdig produkt blir. Nytter jo ikke å anbefale og selge garn man ikke vet hvordan er... Kan man vel??
Her er litt av det jeg har brukt
Sokkegarn fra Svarta Fåret
Semilla Fino fra BC Garn, forøvrig et veldig godt og mykt garn som egner seg til det meste.
Så, nå vet dere det
Ha en fortsatt fin strikkedag
