Fortellingen om

...en jakke som har tatt i overkant lang tid, og som endelig er ferdig...

Joda, det forekommer jo at det blir liggende en eller flere UFO'er hos meg også. UFO er som kjent i strikkemiljøet som Uferdig Objekt, da innenfor håndarbeidets verden. Jeg kan nevne diverse broderier som har ligget i så mange år at.. Huff ja. Noen strikketøy, bl.a en vott, ett skjerf, et par kluter jeg prøver å få noe fornuftig utav.
Ikke all verdens kanskje, men den største UFO'en jeg har hatt liggende er en jakke jeg begynte på for et par år siden.

Her er historien og litt om fremdriften i prosjektet.
Starttidspunkt: sånn cirka mai 2014....
Ferdigstillelse: 16. februar 2016

Fremgangasmåte:

• En idé
• Noen kruseduller på et papir og noen enkle kalkulasjoner av maskeantall og mønsterrapporter
• Akkurat passe mengde med Pure Alpaca fra ICE-Yarns, Blå og Blålilla. (disse fargene er midlertidig utgått fra sortementet)
• Ingen grunnoppskrift, Så her er det full diktning

Ja, og her begynner moroa. Finne et mønster jeg kan ta utgangspunkt i, fra et ukeblad som jeg sikkert har liggende et sted. Legge opp x antall masker, måle litt, tilpasse diagram litt og peise på.



Går jo helt fint helt til jeg midt oppe på brystet, etter at ermer og bol er kommet på en pinne, og innfelling av ermet er midtveis. Prøve, kikke, måle, -passer ikke.

Rekke opp, strikke på nytt. Prøve, kikke måle, passer ikke denne gangen heller. Hmm, dere skjønner tegninga her? Frøkna mister motet og legger jakken på hylla til fordel for andre prosjekter. Denne gangen litt mindre ting både med ferdig mønster og selvkomponerte mønster.

Tida går og går, jakken er så langt fra glemt, det er bare det at tiltaket med å ta den frem er litt dårlig.

Så er det jo slik at UFO'er ligger der og maser. Skal du ikke gjøre meg ferdig, da? Hva er det som tar så lang tid med meg? Hvorfor blir jeg ikke gjort ferdig?

Men så! Så har jeg tatt den frem igjen, frem fra "glemselen". Prøving foretas,  fundering og diskutering med meg selv og min gode venninne som har hjulpen meg med jakken i forrige runde.

Så, hvordan kan jeg  løse problemet med å få ermet felt inn slik at det faktisk passer, slik at jeg kommet videre på vei?

Midt i funderingen og sammenligning med et mønster i det seneste nummer av ukebladet Familien, begynner lyset å komme på. Jeg ser lyset, og det sier; strikk frem og tilbake, bare da vil du få til skulderfellingen slik den skal være!

Så tenkt så gjort. Åh, det er deilig endelig å ha knekt "koden".

Men etter atter en del prøving ser jeg at det fremdeles ikke stemmer helt. Hva gjør man så? Rekke opp eller lar det være?

Lei som man er av å rekke opp, lar jeg det være. Bruker litt tid og noen prøvinger til på å justere skulderen slik at den skal passe. OK, litt for mye stoff på ermet her, men det får så være. Det er tross alt første gangen jeg gjør dette, så det får våge seg.

Frem med knappenåler og tråkletråd. Etter litt mer prøving og tilpassing er jeg endelig fornøyd og ermene er ferdig montert. Puh, for en jobb!!!

Men da er jo resten bare plankekjøring; krage, stolper, hekter, finpuss, trådfesting og damping... Men alt dette tar jo tid! Mye tid, det er pirkarbeid! og jeg liker at det er pent.

Når kraven er ferdig, strikkes det pyntekant og belegg foran. Da er det klart for å ta fram den gamle symaskinen. Den som jeg har plagdes med så lenge jeg har hatt den, den er så forbaska vanskelig med spolen.

Men denne gangen, denne gangen går det helt fint! Også etter at jeg måtte fylle på med mer undertråd i denne berømte spolen. Hmm, tror den har skjønt at dersom den kødder mer med meg nå, så er det strake veien til Iris... Ja, for det har jeg tenkt, og jeg har kjøpt meg ny symaskin, men den har jeg jo ikke tatt i bruk enda. Den må grundig testkjøres før jeg tør sy i strikketøy med den... hihi

Etter at det er sydd et par fine sømmer på hver side av klippemasken tar man frem saks. For nå skal det klippes. Jeg har lagt en skjærefjøl mellom lagene i jakka slik at jeg ikke skal komme til å klippe gjennom begge lagene og ødelegge hele greia. Det hadde blitt krise.

Klippingen unnagjort, det gikk heldigvis bra! O lettelse. Siste innspurt er å sy til leggene på baksiden, samtidig som man passer på at de ikke drar seg, fare for at hele greia blir skakk og skeiv hvis det skjer.

Masse jobb og flotte hekter fra den supre lokale garnbutikken senere er endelig jakken ferdig.

Jeg ble superfornøyd!

Etterhvert vil det komme mønster på jakke og genser. Tror jeg må fri til noen som kan hjelpe meg med å skive mønster, for det har jeg iallefall ikke gjort for så store plagg.....